Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 15. september 2012

108

(15. september: Hundedikt V - Annan fare)



















Vi skjønte det var noko
i nærleiken

for hundane tok veret av noko
vi ikkje kunne sjå
og ville ikkje søke

kan hende låg det
bak rotvelta og vaska blodet
av pelsen

kan hende lufsa det
over myra langt nord i lia
og åt blåbær

dagen etter fann vi spor
etter bjørn og ragget stritta
nedetter ryggen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar