Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 28. desember 2012

4

(28. desember: I trass)

 
Greinene bøyer seg
for snøen,
dei kviler ikkje,
dei spenner i mot
av alle krefter

men maktar ikkje
reise seg opp utan hjelp
frå vinden, den arge,
so flyttar på alt
som er rotlaust.

Greinene bøyer seg
til buen brest
eller ristar av seg børa
og rettar ryggen
så høgt det går.

Dei som ikkje greier det
blir liggande, men skyt nye skudd
på den gamle stammen.
Det er ingen ting
som gjør seg sjølv.

1 kommentar:

  1. På vei heim i går stod trærne bøyde av snøtyngda, men da vi nærma oss Norefjord tok vinden tak og feia dei reine. I morges stod de snøfrie og nesten like rette som før.

    SvarSlett