Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 17. desember 2012

15

(17. desember: Krigserklæring)
















Eg hatar tentakkeldyret.
Tentakkeldyret er fienden.
Det bryr seg ikkje om internasjonale konvensjonar.
Det bryr seg ikkje om smerte.
Tentakkeldyret har ein kjenslelaus flekk.
Tentakkeldyret er kyssa av Satan.
Ein fiende som ikkje bryr seg om smerte, er usårleg.
Tentakkeldyret seirar eller dør.
Tentakkeldyret skiftar alltid skapnad.
Det kan vera over alt eller kor som helst.
Vi stikk kvarandre med nåler.
Den som ikkje har kjensler, vinn til slutt.
Derfor øver eg på å tåle smerte.
Eg skal overvinne tentakkeldyret.
Eg veit ikkje lenger kva smerte er.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , ,

1 kommentar:

  1. Unknown17. desember 2012 kl. 20:06

    Dårlig nytt i dag. Men vi går i krigen på nytt med alt vi har. Og vi tåler uendelig mye.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)