Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 21. desember 2012

11

(21. desember: Vintersolverv)

 
Frå no av
blir dagane lengre
sola tar til å klatre
forbi Mayakalenderen
og inn i ei ny tid på veg
mot Krepsen sin vendekrets
og kretsen rundt Henry Miller
mens vi håpar at den nye kuren
fordriv krepsdyret
frå livet vårt.

Vi løftar oss sjølv
etter håret og håpet og flyg
over skyane for å forlenge
den kortaste dagen i året
med nokre forvaka,
raudøygde timar. I dag
har vi trettitre års bryllupsdag
og sola feirar oss
med å vende tilbake.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , ,

1 kommentar:

  1. Unknown21. desember 2012 kl. 10:36

    Bryllupsdag og solsnu. Tilfeldig? Vi reiser nordover med fly for å feire jul med barnebarnet på snart fem. Over skyene får vi litt ekstra solgang.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)