Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 31. august 2012

123

(31. august: Forgjengeleg II)



















Eg syng kråkekorp-songen, åtseletar-
oden mens eg fortærer
arbeidsdagane dine som innvollsorm
snyltar på deg og buktar meg
i velvere mens du går på akkord
med tida på vegen mot frelse
og gir blodet og kroppen din til meg

eg sel deg helgene dine for draume-
restar og vekslepengar og syng
kråkekorp-songen, hyenehyl-
hymnen, miskjent av skjønnarane
som aldri har tatt til takke
med bederva røyndom, men har feita seg
på å pushe eskapisme

eg syng kråkekorp-songen, rottebol-
bluesen og fordøyar dei spiselege restane
av fåfengda di og forlet deg
tom som eit kråkebolleskall og skjør
som ei sjømus, aldri har eg vori
så blank i pelsen, så feit i fliret
som når eg syng kråkekorp-songen:

forgjengeleg, forgjengeleg

1 kommentar:

  1. Først viset NRK programmet Folkeopplysning, så kjørte de debatt om healing m.m. Det var skremmende å opplevede hvordan mennesker som påstår at det finnes spesielle krefter kan tillate seg å bortforklare at de ikke får til no samtidig som de kommer med en rekke udokumenterte påstander og blir fornærma når skeptikere ber om dokumentasjon. Da tenker jeg at det er et stort marked for plasebotiltak, og at det er noen som lever godt av dette.

    SvarSlett