Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 23. august 2012

131

(23. august: Eg får ikkje skikkeleg tak på skyggen min)

Kvifor forlet du meg, bror?
På veg inn i lyset
seinkar du stega og legg deg
lengre og lengre bak meg

som om du ønsker å vera
den siste rota
som bind meg til jorda

men når eg er komen velberga
gjennom lyset,
spring du på lydlause føtter
framom meg, mørkret til møtes
for å fortelle

eg treng ikkje frykte.
Ein augneblink
er vi den same, bror:
midt i lyset og midt
i mørkret.
 
Lagt inn av kl.
Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)