Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 12. august 2012

146

(8. august: Med kløvhest)



Kort rast på Skrovet: Reidar og Bjørkestjerna





















Eg er vant
til å bera
tungt,
å planlegge lasta
ut frå terreng
og avstand.

Blikket festar eg
på neste skritt
og kalenderside:
behandling, prøver
og svar.

Her går eg
med heva hovud
i eit hol i tida
og nynnar og drøftar
fenomenologien og sjukdomen
sitt vesen
med meg sjølv
og hesten som følger
i fotefaret mitt
og ber meir
enn eg maktar.

Med blikket
følger eg rypefalken
som stiller over eit musebol
i Krakavadmyrane.
Nett no er eg ikkje
mitt eige dyr.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar