Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 2. juli 2012

183

(2. juli: Hellerissing)

Trommene dunkar i granitten
tar sakte form av omrisset
av elgen som ber eit menneske
i magen

trommene dunkar i blodet
følger stien av spor i tid
inn i den nakne menneskenerven
og dansar seg fram

til brunstgropa i den mørke gjørma
på den bortgjømte glenna
og til solrenningstimen
med bakset av vengar
som vandrar på vegar av vind

uforvarande kryssar eg
eit evig usynleg spor av trommer
over eit flaberg
lydlaust dunkar dei elgen sin rytme
inn i fotsålane mine.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar