Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 21. juli 2012

163

(22. juli: 22. juli)
Landego ved kveld


















Vi sat i solskinn
på ein veranda med utsikt
mot Lofotveggen
vest i havet.

Det meldes om en eksplosjon
i regjeringskvartalet.

I synsranda låg tindene
og saga smale skår
i himmelen,
rett utafor oss låg Landego,
landit hitt goda, huldrelandet
som steig opp av havet
for å berge den forliste
og gi ly mot stormen.
Og vi sat i solskinn
på ein veranda.

Det skal være avfyrt skudd
på Utøya.

Sola begynte å gå ned
der ute bak huldreheimen,
men eg visste
at så langt nord i Hyperborealis,
lykkelandet, ville berginga
berre vera skjult
til vi trong ho,
til sola fekk vaska havet
ut av auget.

Det meldes om mange
drepte.

Og eg visste
at auga våre
skulle vaske seg
i det same havet.

1 kommentar:

  1. Varme og gode ord til minne om 22.juli 2011 <3 Klem fra fruen

    SvarSlett