Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 10. juli 2012

175

(10. juli: Ause båten)

















Det hender at båten lek
så eg står til knes i vatn
og ønsker at livet
var sjølvlensande
eller at eg sit fast i klisteret
og ber om
ein teflonbelagt hjerne
eller at eg går i ring
i skodda
og drøymer om å styre
etter stjernene


i staden finn eg fram
ausekaret, lensepumpa,
klisterfjernaren og kompasset,
ausar til eg flyt
og skrubbar til det svir
og går laus på livet
som det er,
når eg finn den rette kursen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar