Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 9. juni 2012

206

(9. juni: Epikrise)

Horisonten duppar
opp og ned
i auga mine

gyroen som held meg
på rett plass
i tyngdekrafta: opp
er opp og ned
er ned

eg kvelest
av vekta av himmelen
og blir boren
av den ugjennomtrengelege
jorda

eg les epikrisen hennar
med laserwater
og kompass.
Eg skal vel greie
å gå oppreist.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)