Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 16. juni 2012

199

(16. juni: Spett)

Visst er eg eit spett,
lang og mager, stiv
i nakken og kald
i kroppen

om nødvendig
kan eg vippe
ei flyttblokk
av pinnen

eller berre stå her,
klar for eit tak.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar