Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 27. januar 2012

340

(27. januar: Time-out)

Vi la av oss kvardagshammen
og sjukdomsskrotten
og kledde oss i kjole og svart
dress. Time-out.

Middag for å feire
ein ny doktorgrad i studier
av det vonde i verda, 
men  for oss eit lite ormehol
mellom verkelegheitene,
ein relikt av gamle, arabiske tradisjonar
av akademisk og teoretisk form

og vi lytta til talane
og vi løfta glassa
og vi utveksla titlar
så vi ikkje skumpa
for mykje borti
kvarandre og skipla
dei statiske posisjonane.

Vi la av oss kvardagshammen
og stoppa tida.
I sekretariatet følger dei reglane
for spelet.
Snart bles dommarane
oss i gang att.

Vi har fått time-outen vår,
no står det berre om seier
eller tap.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar